Egil Martin Kurdøl: Utstillinger / Exhibitions

2023: Fabel-aktige sekvenser

⇥ «Fabel-aktige sekvenser». Foto: Oplandia.: Oplandia senter for samtidskunst 26.08. – 15.10.2023

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

© Egil Martin Kurdøl
«Fabel-aktige sekvenser». Bilde fra utstillingen.

⇥ Østlandsutstillingen 2019: jubileumskunstner i Oppland fylke, Harpefoss hotell

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Terje Kveen

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Terje Kveen

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Terje Kveen

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Terje Kveen

2016: PICTURES FROM AN EXHIBITION – AFTER THE FACT

Et kunstprosjekt av Egil Martin Kurdøl og Morten Reiten

⤳ Bildedokumentasjon

Mitt bidrag til After the fact – et kunstprosjekt knyttet opp mot Høgskolen i Lillehammer sin internasjonale konferanse om begrepet Bærekraft – bestod av en installasjon der interiørelementer (stol, hylle, krakk og en maltraktert paraply) dannet rom for et utvalg fra min egen samling, påbegynt i 3 – 4 årsalderen, av funnet naturmateriale – objekter fra naturen (egg, fugler, sneglehus, flaggermus, stein, tørkede bær osv.), systematisert og konservert etter egne innfall og metoder.

Samlingen viser en dyp interesse, respekt for og et personlig forhold til objektene – til naturen. Installasjonen med tittelen; Flere Steder for Alltid var arbeidet fram til dette rommet og mitt statement for prosjektet var følgende:

«Mitt arbeid griper tak i spenningsforholdet mellom natur og menneske. Mellom kontroll og avhengighet. Mellom balanse og utnyttelse. Værende en del av og adskilt fra».

Første gang jeg så festsalen i Banken (nå «Kulturhuset Banken»), var rommet i en elendig forfatning. Det var daværende kultursjef i Lillehammer kommune som viste meg rommet som jeg umiddelbart ble begeistret for og spurte om å få lov til å arbeide i. Det fikk jeg ikke lov til, det var forbudt å gå inn i rommet, det var så forfallent at det ble ansett som svært risikabelt å gå inn i rommet. Da jeg nå, over tretti år seinere, ble invitert til å arbeide i det samme rommet, nå restaurert (i forbindelse med OL-94) og lenge brukt som konsert og festsal, svarte jeg med en gang ja. Jeg har tidligere arbeidet med rom som er merket av tiden, bl. a. i prosjektet «AKE i Engelund» -2010, i en gammel nedlagt og forfallen skole fra slutten av 1800-tallet på Tretten. Fra katalogteksten til mitt prosjekt den gang:

«Det er tilstanden fra huset/rommet ble forlatt og mistet sin definerte bruksfunksjon, til nå, som er mitt materiale, min interesse, mitt rom å gå inn i.»

Festsalen i Banken er restaurert slik den engang var på slutten av 1800-tallet. Den innehar absolutt presisjon, men har like fullt et tidsrom – en historie som rommet ikke med synlighet bærer med seg i dag. Det som preger dette rommet er sivilisasjonsoptimisme, glede og stolthet over velstand og vilje og tro på at kulturutfoldelser beriker våre liv. Min installasjon, der elementene er tydelig preget av tiden og innholdet et helt annet en festsalens letthet, utgjør en kontrast som fullt ut spiller opp til og sammen med rommet den er plassert i. Jeg ser på denne rominstallasjonen som et «musikalsk verk» – en helhet med et vell av sammenspillende komponenter/detaljer. Dette, sammen med tiden som et bærende element, gjør at jeg ønsker en videreføring, et etterspill til prosjektet.

Jeg forespurte Morten Reiten, en fotograf jeg har samarbeidet med tidligere, om han ville ta en serie fotografier fra installasjonen/rommet. Jeg gav ham bakgrunnen for mitt prosjekt og gav ham frie tøyler til å arbeide seg gjennom installasjonen og rommet. Reiten fant oppgaven interessant, og har i mange av bildene lagt vekt på å formidle samspillet mellom rom og installasjoner. Bildene er bevisst fremstilt i litt duse, rufsete eller til og med litt skitne farger hvor dette er vurdert til å fremheve og forsterke innholdet. Reiten arbeidet i rommet over tid, med naturlig belysning og med den naturlige, kunstige rombelysningen. Reiten og undertegnede ønsker å vise resultatet av vårt samarbeid – som en serie fotografier – som en utstilling. Vi har valgt ut 11 fotografier som en presentasjon av prosjektet. Grunnlagsmaterialet er adskillig rikere og vi vil, om en utstilling lar seg realisere, arbeide videre med fotoserien.

Lillehammer 29.08.2016

Egil Martin Kurdøl | Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten
© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl