Egil Martin Kurdøl: Utvalgte arbeider – Land Art

2021: ForankraFri

FLERE STEDER FOR ALLTID

Kunstboken – Flere Steder for Alltid – av Egil Martin Kurdøl, lanseres under B*STARD BOKMESSE, 27 – 29 mai, i regi av Oppland kunstsenter. Boken er gjenstand for en kritikersamtale som legges ut på nett fra 27. mai. Samtalen kan sees og høres ved å følge denne linken: https://podtail.com/no/podcast/kunstpodden/kunstboker/

«Himmelen er Skyet» Mjøsa. Tuvika – Gamlevangen. Stange kommune (2018)

Endelig enhet (2015)

«Myr er noe av den mest ustabile, uoversiktlige og utrygge grunn vi kan begi oss ut på. Vi nærmer oss en myr med forsiktighet og søker ofte å gå utenom den. Det er vanskelig å foreta en presis vurdering av myras bæreevne, dybde, soliditet og forutsigbarhet,» forklarte foredragsholderen, en professor med spesialkompetanse innen stabilitet og grunnforhold.

«Stein og fjell er noe av den mest stabile, oversiktlige og trygge grunn vi kan begi oss ut på. Vi nærmer oss steinen med trygghet. Den er solid, stabil og forutsigbar.»

«Den store steinblokken som stikker opp fra myra (professoren pekte opp på et stort fotografi av en diger stein ute på en stor myr) er en trygg øy i et ustabilt landskap. Men - vi kan i liten grad, om noen, si hvor stor steinen egentlig er, om den synker eller stiger. Om den ligger på fjell, er en del av grunnfjellet eller om den flyter rundt i myra,» fortsatte han sitt foredrag.

«Myra og steinen er åpenbare motsetninger, men grensene mellom dem er umulig å kartlegge.»

«Vi etterstreber oversikt, forutsigbarhet og kontroll i vårt forhold til naturen. Vi bruker referanser som; nord-syd, værvarsler, avstandsangivelser, kart og annet for å øke vår forståelse, trygghet og oversikt. En meter, en kvadratmeter, en kubikkmeter og vater er kjente begreper, størrelser - kjente referanser vi med letthet forholder oss til. Satt inn i en situasjon i et landskap, vil disse referansene gi oss et sterkere fokus og gjøre situasjonen mer oversiktlig og lesbar for oss.»

Etter en pause der han gransket fotografiet av steinen i myra, avsluttet professoren sitt foredrag. Han hadde tydeligvis besluttet å gå til konkret handling:

«Jeg vil støpe en – så nær opptil - som steinens form og struktur tillater det – en kube i hvit betong på toppen av steinen. Så nær en kubikkmeter som mulig.
Kuben skal være i vater og inneha den ytterste presisjon i den øvre delen, mens den i nedre del legger seg utenpå, renner nedover, og følge steinens form.»

Debris (2014)

INTENSJON, IDÉ
Paraplyen er et redskap for beskyttelse. Jeg vil produsere et objekt i syrefast stål etter modell av en oppslått paraply. Objektet/Paraplyen vil ha et åpent håndtak og få en anordning for påkobling av kjetting i enden av stangen i overgangen til håndtaket. Paraplyen festes til fjellet i en elv nær en isbre – med en halv meter lang kjetting, også i syrefast stål, som boltes solid fast i grunnfjellet.

Paraplyobjektet vil utsettes for elva og breens krefter og bli et vrak – en ruin.

DEBRIS: Ruin. Rester av noe som er ødelagt av naturkatastrofer. Det som er tilbake etter å ha vært i naturkreftenes vold. Brekalving. Skred. Sammenstyrtet fjellmasse. Vrakgods.

⇥ Last ned E-bok (pdf 10mb) med dokumentasjon av «Debris» her.

⇥ Besøk Galleri Storcks nettside om Debris.

Til Ola Viker, Fall (2014)

ABSOLUTT ROM: AKE i Engelund (2013)

«Det er tiden fra huset ble forlatt og mistet sin bruksfunksjon, til nå, som er mitt materiale, min interesse, mitt rom å gå inn i. Jeg vil gi et rom i dette gamle store huset tilbake presisjon», sa Installatøren.

«Tiden tar rommet ut av presisjon, fra et definert rom til det udefinerbare – til rommet som ikke har presisjon», forklarte han videre. «Et rom som er overgitt til tidens tann og derigjennom i akselererende grad mister sin presisjon kan etter hvert brukes til hva som helst, før det eventuelt slettes ut. Denne prosessen er i sitt vesen vanskelig å definere, sjøl med vitenskaplige metoder. Jeg vil beskrive denne tilstanden som værende:

Mellom det som var og det som har vært. Eller. Mellom fjernt og langt borte.

Slik sett nærmer dette rommet seg et ABSOLUTT ROM.
Og som vi vet, (for meg var alt sammen helt nye opplysninger - jeg nikket forsiktig for ikke å forstyrre Installatørens utlegninger), ligger det i et ABSOLUTT ROM muligheten til å gjennomskue skaperverkets iboende utmattelse».