Egil Martin Kurdøl: Utvalgte arbeider

PICTURES FROM AN EXHIBITION – AFTER THE FACT (2016)

Et kunstprosjekt av Egil Martin Kurdøl og Morten Reiten

Mitt bidrag til After the fact – et kunstprosjekt knyttet opp mot Høgskolen i Lillehammer sin internasjonale konferanse om begrepet Bærekraft – bestod av en installasjon der interiørelementer (stol, hylle, krakk og en maltraktert paraply) dannet rom for et utvalg fra min egen samling, påbegynt i 3 – 4 årsalderen, av funnet naturmateriale – objekter fra naturen (egg, fugler, sneglehus, flaggermus, stein, tørkede bær osv.), systematisert og konservert etter egne innfall og metoder.

Samlingen viser en dyp interesse, respekt for og et personlig forhold til objektene – til naturen. Installasjonen med tittelen; Flere Steder for Alltid var arbeidet fram til dette rommet og mitt statement for prosjektet var følgende:

«Mitt arbeid griper tak i spenningsforholdet mellom natur og menneske. Mellom kontroll og avhengighet. Mellom balanse og utnyttelse. Værende en del av og adskilt fra».

Første gang jeg så festsalen i Banken (nå «Kulturhuset Banken»), var rommet i en elendig forfatning. Det var daværende kultursjef i Lillehammer kommune som viste meg rommet som jeg umiddelbart ble begeistret for og spurte om å få lov til å arbeide i. Det fikk jeg ikke lov til, det var forbudt å gå inn i rommet, det var så forfallent at det ble ansett som svært risikabelt å gå inn i rommet. Da jeg nå, over tretti år seinere, ble invitert til å arbeide i det samme rommet, nå restaurert (i forbindelse med OL-94) og lenge brukt som konsert og festsal, svarte jeg med en gang ja. Jeg har tidligere arbeidet med rom som er merket av tiden, bl. a. i prosjektet «AKE i Engelund» -2010, i en gammel nedlagt og forfallen skole fra slutten av 1800-tallet på Tretten. Fra katalogteksten til mitt prosjekt den gang:

«Det er tilstanden fra huset/rommet ble forlatt og mistet sin definerte bruksfunksjon, til nå, som er mitt materiale, min interesse, mitt rom å gå inn i.»

Festsalen i Banken er restaurert slik den engang var på slutten av 1800-tallet. Den innehar absolutt presisjon, men har like fullt et tidsrom – en historie som rommet ikke med synlighet bærer med seg i dag. Det som preger dette rommet er sivilisasjonsoptimisme, glede og stolthet over velstand og vilje og tro på at kulturutfoldelser beriker våre liv. Min installasjon, der elementene er tydelig preget av tiden og innholdet et helt annet en festsalens letthet, utgjør en kontrast som fullt ut spiller opp til og sammen med rommet den er plassert i. Jeg ser på denne rominstallasjonen som et «musikalsk verk» – en helhet med et vell av sammenspillende komponenter/detaljer. Dette, sammen med tiden som et bærende element, gjør at jeg ønsker en videreføring, et etterspill til prosjektet.

Jeg forespurte Morten Reiten, en fotograf jeg har samarbeidet med tidligere, om han ville ta en serie fotografier fra installasjonen/rommet. Jeg gav ham bakgrunnen for mitt prosjekt og gav ham frie tøyler til å arbeide seg gjennom installasjonen og rommet. Reiten fant oppgaven interessant, og har i mange av bildene lagt vekt på å formidle samspillet mellom rom og installasjoner. Bildene er bevisst fremstilt i litt duse, rufsete eller til og med litt skitne farger hvor dette er vurdert til å fremheve og forsterke innholdet. Reiten arbeidet i rommet over tid, med naturlig belysning og med den naturlige, kunstige rombelysningen. Reiten og undertegnede ønsker å vise resultatet av vårt samarbeid – som en serie fotografier – som en utstilling. Vi har valgt ut 11 fotografier som en presentasjon av prosjektet. Grunnlagsmaterialet er adskillig rikere og vi vil, om en utstilling lar seg realisere, arbeide videre med fotoserien.

Lillehammer 29.08.2016

Egil Martin Kurdøl | Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten
© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl
Foto: Morten Reiten

© Egil Martin Kurdøl

Endelig enhet (2015)

© Egil Martin Kurdøl

«Myr er noe av den mest ustabile, uoversiktlige og utrygge grunn vi kan begi oss ut på. Vi nærmer oss en myr med forsiktighet og søker ofte å gå utenom den. Det er vanskelig å foreta en presis vurdering av myras bæreevne, dybde, soliditet og forutsigbarhet,» forklarte foredragsholderen, en professor med spesialkompetanse innen stabilitet og grunnforhold.

«Stein og fjell er noe av den mest stabile, oversiktlige og trygge grunn vi kan begi oss ut på. Vi nærmer oss steinen med trygghet. Den er solid, stabil og forutsigbar.»

«Den store steinblokken som stikker opp fra myra (professoren pekte opp på et stort fotografi av en diger stein ute på en stor myr) er en trygg øy i et ustabilt landskap. Men - vi kan i liten grad, om noen, si hvor stor steinen egentlig er, om den synker eller stiger. Om den ligger på fjell, er en del av grunnfjellet eller om den flyter rundt i myra,» fortsatte han sitt foredrag.

«Myra og steinen er åpenbare motsetninger, men grensene mellom dem er umulig å kartlegge.»

«Vi etterstreber oversikt, forutsigbarhet og kontroll i vårt forhold til naturen. Vi bruker referanser som; nord-syd, værvarsler, avstandsangivelser, kart og annet for å øke vår forståelse, trygghet og oversikt. En meter, en kvadratmeter, en kubikkmeter og vater er kjente begreper, størrelser - kjente referanser vi med letthet forholder oss til. Satt inn i en situasjon i et landskap, vil disse referansene gi oss et sterkere fokus og gjøre situasjonen mer oversiktlig og lesbar for oss.»
 
Etter en pause der han gransket fotografiet av steinen i myra, avsluttet professoren sitt foredrag. Han hadde tydeligvis besluttet å gå til konkret handling:

«Jeg vil støpe en – så nær opptil - som steinens form og struktur tillater det – en kube i hvit betong på toppen av steinen. Så nær en kubikkmeter som mulig.
Kuben skal være i vater og inneha den ytterste presisjon i den øvre delen, mens den i nedre del legger seg utenpå, renner nedover, og følge steinens form.»

Absolutte Rom – tekster (2014)

© Egil Martin Kurdøl

⇥ Bok med tekster publisert i 2014 (E-bok (pdf) kan lastes ned her)

Debris (2014)

INTENSJON, IDÉ
Paraplyen er et redskap for beskyttelse. Jeg vil produsere et objekt i syrefast stål etter modell av en oppslått paraply. Objektet/Paraplyen vil ha et åpent håndtak og få en anordning for påkobling av kjetting i enden av stangen i overgangen til håndtaket. Paraplyen festes til fjellet i en elv nær en isbre – med en halv meter lang kjetting, også i syrefast stål, som boltes solid fast i grunnfjellet.

Paraplyobjektet vil utsettes for elva og breens krefter og bli et vrak – en ruin.

DEBRIS: Ruin. Rester av noe som er ødelagt av naturkatastrofer. Det som er tilbake etter å ha vært i naturkreftenes vold. Brekalving. Skred. Sammenstyrtet fjellmasse. Vrakgods.

⇥ Last ned E-bok (pdf 10mb) med dokumentasjon av «Debris» her.

⇥ Besøk Galleri Storcks nettside om Debris.

© Egil Martin Kurdøl © Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

Til Ola Viker, Fall (2014)

© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

ABSOLUTT ROM: AKE i Engelund (2013)

«Det er tiden fra huset ble forlatt og mistet sin bruksfunksjon, til nå, som er mitt materiale, min interesse, mitt rom å gå inn i. Jeg vil gi et rom i dette gamle store huset tilbake presisjon», sa Installatøren.

«Tiden tar rommet ut av presisjon, fra et definert rom til det udefinerbare – til rommet som ikke har presisjon», forklarte han videre. «Et rom som er overgitt til tidens tann og derigjennom i akselererende grad mister sin presisjon kan etter hvert brukes til hva som helst, før det eventuelt slettes ut. Denne prosessen er i sitt vesen vanskelig å definere, sjøl med vitenskaplige metoder. Jeg vil beskrive denne tilstanden som værende:

Mellom det som var og det som har vært. Eller. Mellom fjernt og langt borte.

Slik sett nærmer dette rommet seg et ABSOLUTT ROM.
Og som vi vet, (for meg var alt sammen helt nye opplysninger - jeg nikket forsiktig for ikke å forstyrre Installatørens utlegninger), ligger det i et ABSOLUTT ROM muligheten til å gjennomskue skaperverkets iboende utmattelse».

© Egil Martin Kurdøl © Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

Spontane sammenligninger (2013)

© Egil Martin Kurdøl

After the performance (2013)

© Egil Martin Kurdøl

Om du bodde her ville du vært hjemme nå (2011)

© Egil Martin Kurdøl

Big Dreams (2011)

© Egil Martin Kurdøl

Sweet Oblivion (2008)

© Egil Martin Kurdøl

Konstant variabel (2007)

⇥ Konstant Variabel – en bok, utgitt av Arthub Publisher

© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

Mølleparken Tretten (2002)

© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

Perpetuum Immobile (2001)

© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

Feste (1999)

© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

Tidligere arbeider (1985 – 1998)

© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl

Syklon (1987)

© Egil Martin Kurdøl
© Egil Martin Kurdøl